Mitt livs reise

I to år har eg no gleda meg fryktelig til ei reise. Det første året var det kun ein draum, eller eit håplaust luftslott. Men i år skulle det altså skje. Alt vart booket og klart i Oktober, og det var for sikkert berre å begynne å glede seg på skikkelig!

Bakgrunnen for at denne reisa er så fryktelig viktig; For 3 år sida, sende eg ein venneforespørsel på Facebook, personen bak den profilen var min søster. (Som eg sendte mld til allerede i 2012, uten å få svar🤨). Etter den dagen har vi hatt daglig kontakt. Vi har besøkt hverandre ca 2 ganger pr år og har funnet tonen. Ikkje berre har vi funnet tonen, men vi er jo så ufattelig like. Like i væremåten og ikkje minst har vi lik humor (som da er det viktigste genet ein kan ha ifølge oss og som vi fant ut måtte ha blitt arvet av fellesnevner). Noe som også var litt greit for min del, som har hukommelsen til Dorry i «finding Nemo», er at ho har akkurat samme navn som lillesøsteren min…kan du tenke deg for ein flaks!! Brith Monica (den lille) og Britt Monica (den store…eller eldre).

For to år siden var Britt på familieferie i USA. Kor eg då kasta ut, om ikkje eg og ho også kunne reise dit eingong. Vi satt ein tidsmargin på 10 år (heilt crazy…ken huska sånt da). Men etter litt tilfeldigheter gjorde det til at vi kunne skrenke det inn til 2 år. I sommer begynte vi å stake ut reisen. Vi har heldigvis felles interesser også, innen musikk. Derfor måtte turen gå til Nashville (som da har vært min drøm siden ungdomsskolen). Det blei booket konserter både på the Opry og Rayman. Og så måtte vi jo til Memphis også, dermed lagde vi rute fram og tilbake der med bil, hvor vi har ulike overnattinger på plasser som virker interessante.

Nashville

Memphis

Bardstown

Vi har 40 år og ta igjen. Skape minner og felles opplevelser. Derfor tenkte vi at en slik tur gjere det til at vi blir bedre kjent med kvarandre. Både positive OG negative sider. Til nå, har vi vel berre positive. Vi har på kvart besøk hittil måtte hatt barna våre å ta hensyn til, og gjort ting ut ifrå dei sine premisser. Derfor hadde det no vært kanon og fått dette til…. For å ikkje jingse heile greia var det derfor naturlig for oss og spare 400 kr (og heller bruke på noe annet i USA) enn å ha med avbestillingsforsikring…… Jau, kyss katta!!!! Kan i svarteste hadde sett for seg at det ville komme ein hersens pandemi og klusse til skiten då?!?

Men vi har bestemt oss for å forbli optimistiske, og tenke at vi kommer oss i vei. Og den teorien går for så vidt bra. Enkelte dager tenker vi «jaja dette skal vi ikkje sjå mørkt på» og andre dager tenker vi «pokker, vi må berre sjå det i augene…vi kjem oss ikkje i vei». Men summa sumarum tenker vi mest på den første!

Reklame